Lysets flukt er m?s komme,
Dag er atter sporl?mme.
Skikkelser i stille ferdsel,
Nattem? fylt av redsel.
Forskremt i angst og nattev嫥,
Himmelgl?kvalt i hjel.
Kvalmende og lummer t嫥
Knuger en villfaren sjel.
Noe som jager deg finner ditt gjemme,
Favner deg st?i tunge tak.
Noe vil lamme deg, plage, forskremme.
Innhyllet, hvitblek i nattesvart drag.
Forfulgt til det siste, fort沥t til mold.
Tiden er beksvart, jorden er kold.
Noe har sikret din endelighet,
Omsluttet den i uendelighet.
💬 Komentáre
Komentáre budú implementované v ďalšej verzii.