Drevet vekk av ukjent řrn Vanhellig entré av korsets skjender Jeg speider til en mřrkere horisont Jeg sĺr spiren til den Store Angst Som tunge vingeslag i det fjerne Dřdsskvadroner av ren aggresjon Hva hadde du i vente foruten supersonisk helvete (jeg skjenker deg) Diafonisk larm manet frem som en suggererende kaoshymne med formĺl atter ĺ vekke til det eldste og mest primitive av vrede Krystallisert smerte hildret pĺ den grimme slagmark Synet av maskinell utryddelse som en forlřsende ild i slike svarte hjerter Som deres siste smertefulle ĺndedrag Som disse torner river i deres řyne Ei kan det lignes mot sekler til ende i slik villelse og sorg (i jordlig eksil) Den ukjente soldats grav og hans ettermćle vitrer hen Luftbĺren aske og den bitre sefyr henimot utbrente landskap ennĺ i smerte Der deres frelser falt kraftlřs til jorden slĺr jeg jernvinger om hans evigdřmte minne